Få kreft innen 48 timer!

Aleris har sin egen røntgenavdeling på Frogner i Oslo, og den eneste private PET-scanner i Norge. Den siste uken har de lansert sitt nye konsept med “kreftutredning innen 48 timer“. Dette er bygd på en dansk modell som kort fortalt lover at “tiden fra begrunnet mistanke om kreft til start på behandling blir uten unødig ventetid”.

Det er selvsagt prisverdig at man forsøker å håndtere kreftpasienter så raskt som mulig. Det skulle nesten bare mangle, selv om 72 timer eller 96 timer ikke ville forringe pasientens livsutsikter nevneverdig. Det er de LAAANGE køene slike pasienter skal slippe å stå i, og det er den psykiske belastningen og potensielle progresjonen av kreftsykdommen man vil unngå ved å få pasientene fort til utredning og fort til behandling. Det offentlige helsevesen håndterer ikke de køene som selv de kreftsyke står i pr i dag, selv om Strøm-Erichsen lover bot og bedring fremover.

For Aleris er dette selvfølgelig et markedsføringskonsept som slår bra an. Få kreft innen 48 timer! Jeg er selvsagt misunnelig på dette konseptet – det vil trekke kunder til klinikken deres. Aleris har en fordel ved at de ikke bare tilbyr diagnostikk men også behandling. Slik plasseres PET-scanneren i en klinisk sammenheng, og det gir troverdighet (ihvertfall hos pasienten).

Det største problemet med dette konseptet er imidlertid å sile ut hvem som har “begrunnet mistanke om kreft”. Alle som har tatt i en radiologihenvisning skjønner at dette er utrolig vanskelig. “Alle” tror de har kreft, “alle” har en slektning eller en pårørende med kreft og “alle” har et symptom som de må utrede NÅ – før de drar på ferie, før de kjøper ny bil, før de maler huset. For du vil ikke kjøpe dyr bil hvis du har 3 måneder igjen å leve.

Derfor tror jeg “48 timer” er et feil spor. Det er ikke tiden som er problemet. Det er utvelgelsen. Hvis en henviser sier at “denne pasienten tror jeg har kreft”, ja så får han undersøkt pasienten sin, enten offentlig eller privat innen rimelig tid. Pasientene med langtkommen kreft er lette å kjenne igjen – du kjenner dem igjen allerede på venteværelset. Men de andre – de du ønsker å identifisere tidlig – de er vanskelige å identifisere.

Hva skal man så gjøre? Fra et radiologisk ståsted vil jeg komme med noen innspill:
- start med CT colon-screening på alle over 50. Stor gevinst på den vanligste krefttypen. Screeningprogrammer med test av blod i avføringen? Nei, CT colon!
- gi offentlige og private gode muligheter til å gjøre CT med KORT ventetid. Økonomiske incentiver og mange maskiner. Vanlig CT (ikke PET-CT!) er arbeidshesten i kreftdiagnostikken.
- en kritisk revurdering av behovet for CT-kontroller ved kreftbehandling. Dette suger livet ut av norske radiologer og lager ENORME køer. Og det er hovedsaklig styrt av prisen på medisinene – man vil ikke anvende medisiner som ikke har signifikant effekt. Vel og bra – men noen må finregne på dette, helst noen som ikke er onkologer. Hvis ikke bryter norsk radiologi sammen. Snart.
- og ikke minst: Finn på et eller annet som gir legene autoriteten tilbake. Autoriteten til å si: Nei, du har ikke kreft og det er ikke nødvendig å gjøre noe mer. Men tør vi det, når VG gir deg mulighet til å oute din udugelige lege på beste spalteplass?

…..og Per Fugelli er enig med meg….