Klagemuren

Norge har et fantastisk helsevesen. Vi kan sammenlikne oss med andre og benchmarke våre prestasjoner, men uansett hvordan vi måler marginene er jeg overbevist om at Norge er et av de beste land i verden å bo i når det gjelder helsetjenester.

Likevel er det selvfølgelig ikke perfekt. Det gjøres feil – hver eneste dag. Påstår man noe annet forstår man ikke hvordan medisinen fungerer. Mye er vanskelig, noe er prøving og feiling, og noe kan man ikke forutse. Derfor er det også pasienter som er misfornøyde med de helsetjenestene de mottar. Årets VG-serie om legefeil er et grelt eksempel på hvordan dette kan fremstilles.

Radiologien er et sentralt felt i moderne medisin, og det begås selvfølgelig feil. En feil beskrevet/tolket bildeundersøkelse kan ha alvorlige følger for pasienten. Patologi man ikke oppdager, falske positive, feiltolkning av alvorlige funn, feil utførte undersøkelser, for dårlige og misvisende henvisninger og feil tolkning av svar er noen av de feilkildene man kan oppleve.

Jeg har sett dette fra mange forskjellige vinkler. Som vanlig radiolog er jeg klar over de feilkilder som finnes, min tid som ansvarlig for medisinske feil og klager i Curato har gitt meg innblikk i saksgang og sakskomplekser, dessuten har jeg vært sakkyndig for NPE i klagesaker og også blitt klaget på.

Vi er heldige i Norge som har Norsk PasientskadeErstatning. Denne institusjonen tar seg av pasientklager og yter økonomisk hjelp til de som lider økonomiske tap i forbindelse med helsehjelp, selv om ingen nødvendigvis har objektiv skyld. Saksgangen i NPE med anledning for alle impliserte til å uttale seg, samt uhildet vurdering av saken via en tredjepart gjør at norske helsearbeidere kan være sikret god og rettferdig vurdering av sine saker, vurdert av sine likemenn utenfor rettssal. Svært få saker i Norge går til sivil rettssak.

Hva klages det på i forbindelse med radiologi? Min erfaring er at det er noen hovedgrupper av klager:
- At alvorlig patologi ikke oppdages eller tolkes feil. Det unike med radiologien er at dokumentasjonen foreligger for alltid på våre digitale bilder. Dette er kanskje i motsetning til muligheten for å etterprøve andre spesialiteter. Enten så du tumoren eller så så du ikke tumoren. Kanskje du misforsto funnet – uansett kan dine kollegaer og andre radiologer vurdere om du burde sett den eller ikke.
- At svaret ikke formidles til rette vedkommende eller innen rimelig tid. Alvorlige diagnoser må radiologen vurdere klinisk og eventuelt henvise pasienten videre til rett behandling.

Så for å unngå klager må vi utøve faget vårt med stor nøyaktighet og med klinisk skjønn. Det er selvsagt ikke alltid lett. Vi må være oppdaterte, kompetente og vedlikeholde vår allmenne medisinske forståelse. Som radiologer sitter vi mye i vår egen verden og vi kan lett bli fagnerder som ikke tenker nok på “pasienten bak bildene”.

Min arbeidsplass har et godt avvikssystem. Klager/feil/avvik blir registrert og behandlet. Alvorlige feil blir delt mellom kollegaer slik at man kan lære av hverandre. Sannsynligvis registrerer vi alt for få avvik, mye blir løst på uformell måte mellom kollegaer. Mange saker er av mindre alvorlig karakter, men noen går til NPE og trenger grundig evaluering. Det skal man ikke være redd for. Vi har alt å tjene på å være åpne om de feil vi gjør. Så lett tilgjengelig som de digitale undersøkelsene er for pasienter og andre som ønsker å overprøve oss, er det helt avgjørende at vi stadig arbeider også med denne delen av bildediagnostikken.